Matmatmatmat

Jeg er så innmari lei. Jeg klarer ikke få ro i kroppen pga at jeg er så lei. Jeg er for tiden på Åsgård og jada. Jeg kom vel mer eller mindre natt til fredag og jeg har en ekkel følelse at de ikke blir å ta meg seriøst denne gangen heller.

Så her går jeg. Spisper og spiser. Blir feitere og feitere. Spyr og røyker. Røyker og spyr. Tankene sprenger snart hodet mitt. Jeg er overbevist om at det vises. Det må da snart vises ? Stemmen sniker seg inn i tankene og jeg blir usikker på om det er tankene min eller stemmen.

Tanker/stemmen lyder sint. Du er ikke verdig alt dette. Du fortjener slettes ikke mat. DU fortjener straff fordi du er et så svakt menneske som gir opp trangen til å stappe i hullet ditt. DU blir bare feitere og feitere. Stygga. Ja, stygg det er du. VIrkelig. Og værtfall siden du er så feit. SKjær av deg en bit av magen din. Nei, ta foten. Armen kanskje, men gjør noe. Ikke bare sitt der og la kroppen fylles med mat og dritt. Du fyller deg så mye at doet renner over. Det er så mye mat du spiser. Det blir fult i do. SKAM DEG. DU er et USSELT menneske og fortjener INGENTING ! Bare smerte.

Du er så jævla dum som ikke fatter at de ikke tar deg alvorlig. Det er ingenting galt med deg. Det sørger jeg for at de tror. Det er du som er svak og sladrer på meg. Sladrer om meg. Sladrekjærring.

Det har aldri vært så høyt og bråkete i hodet mitt som nå.