På kanten

Jeg sitter på kanten i en travel hverdag.

Jeg sitter helt ytterts. Jeg har ingen konkrete svar.

Jeg sitter her. Mutters alene. De andre er på et annet sted.

De vet hva de vil, de gjør hva de vil.

De andre som drømmer større enn meg.

Jeg drømmer om en fin dag. Bare en dag uten smerte.

Jeg drømmer om en dag uten tanker og impulser.

De drømmer om reiser, livet, familie, lappen, bil og så mange andre mye større ting.

Jeg drømmer om det jeg og, når jeg får lov og tør. 

Jeg drømmer i hemmelighet om å være fantastisk.

Fint dikt <3

LIVET

Merker på sjelen
som sporet etter tårer
jeg ser gjennom huden
på alle livets årer

Våken hver en natt
når alle andre sover
stirrer på tiden
når er livet mitt over?

pulsen slår i brystet
men jeg kjenner ingenting
det går ikke lenger framover
jeg tror det går i ring

skal kampen mot det vonde
kjempes helt alene?
står jeg imot dem alle?
Det kan du ikke mene

Kjære gud der ute
kom, og ta meg med!
hvis jeg kutter dette båndet
og venter, hva vil skje?

Fri meg fra dette livet
jeg klarer ikke lenger
ro i sjel og kropp
det er det jeg vil og trenger

Da prøver vi igjen.

Samfunnet.

Jeg vet ikke lenger.

Nei. Jeg føler meg ikke som en del av samfunnet.

Jeg er blitt en utgift. Ikke en inntekt. Jeg gir ikke lenger.

Jeg tar og tar og tar. Noe jeg ikke vil. Jeg vil ikke ha noe.

Jeg synes ikke det er verdt det lenger.

Det er ikke verdt å streve for å holde fasaden lenger.

Hver dag tenker jeg på det. Jeg tenker på det hver dag.

Ikke har jeg mye kontroll, ikke engang over megselv. 

Er det verdt det da ? 

Det er ingen som kan fortelle meg at det blir å bli verdt det. 

For det er det ingen som vet.

Ingen garanti.

Jeg kontrollere ingenting. Ikke en dritt.

Jeg er en eneste stor ting som vandrer rundt og sårer andre.

Foresaker smerte. Og sorg. Og fortvilelse.

Er det verdt det ? 

Smerte er min fortid, nåtid og framtid.

Jeg kjenner ikke engang megselv igjen. Jeg er borte.

Fortell meg, virkelig; ER DET FOR POKKER VERD DET ?!

-Tonje A. Skjalmar-

Ukjent tereng.

Tårene triller.

Ordene strekker ikke til.

Sinne koker, men maska strammes.

Ikke miste ansikt. Ikke miste ansikt.

Smile, nikke og være enig.

Joda, neida, livet ågr sin gang.

Løgner på løpende bånd.

Tanker som nekter forlate bånn.

Smile, skrike.

Nesten framme.

Livet suger

lysten ut.

Kan ikke si et ord.

Tenker alt, men ingenting.

Får ikke, vill ikke.

Kan ikke ting bare stoppe ? 

Tunge minutter, hva syter jeg for ? 

Det er ikke meg, det er vell heller deg.

Forstår ikke. Les mellom ordene.

Det er forsent snart.