Jeg kan ikke fatte og begripe livet mitt. Jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner ikke at det gikk så langt. At jeg sitter her, redd for å være hjemme alene. Ikke fordi jeg er redd for bare det å være hjemme alene. Men jeg er redd for hva som skjer med resten av meg når jeg er alene. Og med resten av meg mener jeg den delen av emg jeg ikke har kontroll på.
Shit, jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg skulle ønske at de i Helse Norge forstår at det ikke er enkelt å stole på dem, når de om og om igjen beviser at de ikke er til å stole på!
Og kan de ikke skjønne at det er vanskelig å stole på dem. At det er vanskelig å åpne seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar