Innlagt, snart utskreven

Da er det ut. Takk og farvell verden. Jeg vet ikke. Håpet brister og alt falmer. Tankee og stemmen regjerer. Alt er kaos. Og jeg fortjener hver eneste negative tanke, hver eneste negativt ord. Hver eneste negativt blikk.

Alt er er kaos. Klarer ikke sammle tankene. De bare er der. Og vokser seg sterkere og sterker.

Ana er min eneste venn. Hun hjelper meg på bena. Holder hodet mitt oppe. Unna mat. Med henne er jeg aldri alene. Og det liker jeg egentlig. Hun kommer til å følge meg inn i døden. Da er jeg værtfall ikke alene.

Innlagt, snart utskreven.