Minus pluss minus

I dag er jeg sliten. Det har vært litt fram og tilbake i dag. Men etter springing fram og tilbake i helsevesenet satt jeg meg ned sammen med en venninne. Vi snakket om at det er ofte lettere å være sammen med en venn som er dårlig, når man selv er dårlig. For det tar bort presset. Forventningene. Vi vet hvordan det er å ikke orke. Og ikke ville. Og vi vet hvordan det er å føle skyld for at man ikke er godt selskap. 

Så jeg er veldig takknemlig for mine venner som forstår. Som har gått eller går igjennom tunge ting selv. Og at vi klarer å holde sammen selv når det blir tungt, og trosse den ubekvemme stillheten og de pinlige øyeblikkene betyr utrolig mye. 

Grunnen til at vi egentlig begynte å snakke om dette, var fordi hun hadde dårlig samvittighet for at hun ikke var noe godt selskap. Så sa jeg at det ikke gjorde noe, siden jeg heller ikke var noe godt selskap. Men siden jeg er så ekstremt lur, (ja, det var ironi) ble det hele avrundet med en veldig fin setning. "Minus pluss minus er lik pluss." (- - = +)