Er Ana venn eller fiende ?

I dag gikk jeg hele dagen uten mat. Hele. Helt til. Jeg hadde et sekund med  "megselv" og bestemte meg for å kjøpe salat og rundstykke på butikken. Og når jeg kom til butikken, så tok helsikes grådigheten kontroll. Da jeg kom hjem var jeg paralysert. Slukte i meg en stor salat, en stor pose ostepopp, en halv liter Litago og over en liter Pepsi Max. Jeg stablet meg på beina og opp på badet. Jeg var så kvalm at jeg klarte ikke stå i ro.

Nå har Ana tatt over igjen. Hun sitter og hyler til meg. Skriker at jeg kommer til å få svi. Hvordan kan jeg være så svak ? Jeg er tjukk og stygg. Også holder jeg på som det her ? Nei, Ana har tatt kontrollen nå. Og nå er jeg bannlyst. Jeg får ikke lov å styre lenger. Ikke noen ting. Jeg frykter natten, for marerittene er så skummle. Vemmelige. Jeg er over 30 kilo overvekt. På ordentlig. Ikke anorektisk i det hele og det store. Overspiser'n har fått herske fra første stund. Men dette er ikke hennes år. Hun er bannlyst. Og Ana sier hun skal passe på meg nå. Hun sier jeg er trygg. Så lenge jeg gjør som hun sier. Følger hennes regler.

I morgen skal min behandler være med på en samtale med meg. Sammen med overlegen.

Jeg vet at Ana er en fiende. Egentlig. Men hun er utspekulert og veldig slu. Og av og til virker det så logisk. Så jævla pokkers logisk. 

Pokker å!