Jeg har det bra og dårlig!

Jeg sliter med å få satt riktige ord til riktig følelse. 

Er det rart ? 

Jeg vil så gjerne at folk skal se meg som menneske og mine behov. 

Er det rart ?

Jeg ligger midt mellom alle følelsene mine. Hele tiden kjemper jeg for å ha det bra og ikke dårlig. Stort sett ender det opp med at jeg har det sånn passe. 

Jeg vil slippe og måtte kjempe for å ha det bra.

Er det rart ?

Jeg har sammenbrudd på kvelden og natta, da er jeg helt alene.

Så kommer lyset, dagen og folk. Da er det litt mindre dårlig, og jeg skyver unna gårsdagens brutale slutt. Jeg tenker at det blir sikkert ikke så ille neste natt. Og ofte blir det ikke d et. Men etter tre netter er ting ofte værre. Eller samme om igjen.

Hvor lenge må jeg gå slik ? Hvor lenge er det mulig å gå slik ? Hvor lenge er det mulig å gå med en spiseforstyrrelse som spiser deg opp innvendig ? Når vil dette ta slutt ? Må jeg virkelig leve med dette resten av livet ?

Jeg er sliten.